muntlig språk
Da fikk jeg endlig skrevet inn denne oppgaven også. Den her gikk i glemmeboken da det er en stund siden den skulle vært innlevert. Det var faktisk den første oppgaven, men men.
Dette innlegget skulle omhandle muntlig og skriftlig språk. Det er mye man kan si om dettte tema, men jeg vil ta utgangspunkt i hvordan barns talemåte påvirker dem på den skriftlige siden. Alle har vi en form for dialekt, og det er derfor mye lettere og skrive på den måten du prater enn å skrive et "nytt språk". For eksempel sier vi "lissom", men det skrives jo liksom. Et fenomen som jeg synes er interessant er KJ-lyden, og SJ- lyden. Mange barn sliter med å skille mellom disse to lyden både skriftlig og muntlig. De fleste sier SJirke isdete for KJirke, SJole istede for KJole. Det som er rart er at for noen år siden var ikke dette den største utfordringen på det skriftlige plan, men på det muntlige. Man ser nå at dette begynner å påvirke på skriftlig plan også, hvorfor det, og hvorfor skjer denne utviklingen? Jeg tror det er mange grunner til dette, for eksempel SMS- språket. Hvis man skal svare: "det skal jeg også", skriver man gjerne bare: "det skal J OXO". Jeg tror barn ikke er bevisste nok på måten de skriver i det dagligdagse, og at de da har lett for å skrive dette også i skolesammenheng. Hva kan vi som lærere gjøre for at barn skal skrive bokmål og ikke "dialekt"?

